Jeg har oppdaget noe utrolig viktig det siste året.
Jeg elsker trening, sunn mat og å ha en livsstil hvor dette er i sentrum. Mye tanker og gjøremål dreier rundt dette, noe som er en naturlig følge. Jeg har alltid tenkt at når jeg er PT så må jeg leve opp til yrket og «oppføre meg ordentlig» når det kommer til mat og trening, helst hele tiden. Nå har jeg oppdaget at det faktisk er feil.
Ja, jeg er PT. Men jeg er også et menneske som har behov for avkobling. Tid til å tenke på helt andre ting, gjøre noe helt annet og rett og slett være noe annet enn pt-Julie. Å være lidenskapelig interessert i noe er vel og bra, men det kan også bli en last. Det har jeg merket for min egen del når jeg går over lang tid uten avkobling og en time out.
I helgen tok jeg med meg nevøen min og besøkte min bror som bor på Klepp utenfor Sandnes. Det var utrolig forfriskende å ha lange samtaler og småprat om alt mulig annet enn trening, fremgang, mat, fettkilder og programmer. Vi sykla, lekte og spiste kebab. Jeg kjenner så på hvor dyrebart det er med den typen kvalitetstid!
Man kan tenke så mye man vil på trening og kosthold og man kan være så fit man bare orker, men for meg er det stunder som dette som virkelig gir livet verdi. Tid uten tanker på ting som egentlig er ubetydelige. Jobb, trening og mat tenker jeg nok på som det er, og det gir meg også glede. Men så er det viktig å koble litt ut også.
Kanskje jeg har større behov for avkobling enn andre pt’er, men det har jeg akseptert. Jeg er meg og jeg har mine egne behov. For å gjøre en god jobb trenger jeg en time out av og til, og det har jeg endelig insett at det ikke er noe galt med.
