STRATEGIER FOR Å ENDRE EN UVANE

Vi har alle en eller flere uvaner vi gjerne skulle vært kvitt. Noen uvaner får lite konsekvenser, mens andre gjør betraktelig større innvirkning på livene våre. Sistnevnte er den typen karakter som det er fornuftig å gjøre noe med. Jeg har tre eksempler for å få deg med på tankebanene mine:
Å spise mellom måltider selv om man ønsker å oppnå vektnedgang.
Å gi seg på trening hver gang noe blir ubehagelig/ tungt/ slitsomt.

Å prokrastinere/ finne unnskyldninger for å ikke prioritere fysisk aktivitet.
Jeg vil bruke første eksempel i videre forklaring på hvordan man kan endre en vane.



Jeg liker å tenke slik når jeg skal endre en vane:
1. Hvordan hindrer denne uvanen meg i å nå målet mitt?
Svaret kan da for eksempel være at mat mellom måltider øker det totale kaloriinntaket og trigger gjerne sultfølelsen ytterligere. Begge disse to tingene er negative i forbindelse med vektnedgang. Gode grunner til å ta tak i uvanen med småspising/ spising mellom måltider.

2. Hvorfor har jeg denne uvanen?
Svaret kan gjerne være; jeg stress-spiser, jeg trøstespiser, jeg kjedespiser, jeg har mat tilgjengelig til en hver tid og lar meg friste fordi det smaker godt, jeg blir fort sulten etter måltid etc.
Da gjelder det å, ut ifra svaret, finne gode løsninger på de aktuelle tingene. Følelsesstyrt spising er som ordet tilsier- følelsesstyrt. Da må man gå i seg selv å tenke over hvilke følelser man prøver å døyve med spisingen, og om det finnes andre metoder for å håndtere disse følelsene. Om eksponering er problemet, bør man sørge for å ikke ha mat/ snacks tilgjengelig, slik at man får fristelsen mer på avstand.

3. Hvorfor vil jeg kvitte meg med denne uvanen?
Det kan kanskje virke åpenbart, men jeg ser likevel nytten i å adressere dette. Eksempel på svar kan da være; Fordi det vil ta meg nærmere målet mitt, det vil gi bedre plass til bedre valg, det vil øke fokuset mitt, det vil gi økt velvære.

+ OBS! Ikke erstatt uvanen med en annen!
Om man tar bort en uvane men erstatter den med en annen, er man på sett og vis like langt. Eksempelvis; man bytter ut småspising av twist og snacks med småspising av nøtter og frukt. Ja- selve det du inntar er betydelig bedre, og det kan være ok i en overgangsfase, men selve uvanen med å småspise er fortsatt der. Vær bevisst på hva du gjør for å «fylle inn» tomrommet til uvanen du hadde i utgangspunktet.

Følg med – vær på hugget
Selv liker jeg å gå strategisk til verks når jeg skal endre en vane. Jeg setter en tidsramme og lager et krysskjema. Personlig liker jeg å ha en langsiktig plan på vaneendringen, fordelt inn i kortsiktige mål. Jeg kan for eksempel lage et krysskjema for 30 dager om gangen, hvor jeg krysser av hver dag jeg har trosset uvanen. Om det skjer «bumps in the road» underveis, noterer jeg det ned (og ja- det er helt naturlig at det skjer i en prosess med vaneendring). Bevissthet hele veien på egne mestringsstrategier er alfa omega. Om jeg merker at jeg lurer meg selv med slurving, gjelder det å bli bevisst på dette, finne ut hvorfor det skjer og kutte det ut. For hver hele dag hvor vanen er tatt med jerngrep, kjenner jeg på mestring og en god følelse av å ha kontroll over egne valg!

For det er sant – du er selv ansvarlig for alle valg du tar! Og DU er i stand til å gjøre de endringene du ønsker 😉 Lykke til 🙂